• Realverdier.no bruker informasjonskapsler (cookies) på sine nettsider for bl.a. statistikk og forbedring av innholdet. Når du besøker våre nettsider registreres data som bl.a. skjermoppløsning, type nettleser og hvilke sider du besøker. Disse opplysningene kan ikke brukes til å identifisere deg, og benyttes utelukkende til å forbedre våre nettsider og tjenester. Ved å fortsette å bruke Realverdier.no, forutsetter vi at du samtykker til bruk av cookies som beskrevet.

    Les mer om hvordan du kan administrere informasjonskapsler i din nettleser hos Nettvett.no.

Hjem / Blogg / Reservekapital – systemet

Reservekapital – systemet

ØKONOMI
… kommer fra ordet Oikos – som betyr hus, husholdning og jorden vår,
og fra ordet Nomos – som betyr ledelse eller forvaltning.

Økonomi defineres i lærebøkene som læren om;
«Å utnytte de tilgjengelige ressurser på best mulig måte
for å tilfredsstille menneskelige behov»

Reservekapitalsystemet

Hva betyr «økonomi»?
Økonomi er læren om produksjon og fordeling av knappe ressurser slik at de menneskelige behov tilfredsstilles på en best mulig måte. Til tross for at økonomi per definisjon ikke handler om penger, så erfarer man daglig at det i økonomien nettopp er penger det handler om. Penger har i seg selv ingen nytteverdi men fungerer som byttemiddel, enten som et allment akseptert og historisk byttemiddel som sølv og gull, eller som et lovbestemt gyldig byttemiddel definert av et lands myndigheter slik vi hovedsaklig kjenner til pengebegrepet i dag – som ulike valutaer. Økonomien er delt i to; finansøkonomi og realøkonomi. Finansøkonomien dreier seg om penger, aksjer, derivater, gjeldsbrev, obligasjoner etc., som i neste omgang benyttes til å skaffe seg kontroll over varer, ressurser, tjenester etc. fra den «ekte» økonomien, den såkalte realøkonomien.

Den globale finansøkonomien (pengene) kontrolleres av de store private verdensomspennende bankene som, via sine multinasjonale stråselskaper innen alle markedssegment i realøkonomien, benyttes til å kjøpe opp selskaper for på den måten å øke sin markedsmakt og sin kontroll over verdens realverdier og ressurser. Finansmarkedet er på ingen måte et fritt market og manipuleres nå mer og mer åpenlyst etter hvert som finanskrisen skrider frem. Med de regulerende myndigheters velsignelse legges forholdene til rette for videre manipulasjonen i et desperat forsøk på å forhindre at det feilslåtte, kyniske og fiktive gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengesystemet bryter fullstendig sammen.

Verdens maktelite (bankierene) hadde ved innføringen av det private sentralbanksystemet i 1913 (fullbyrdet i 1971) aldri noen intensjon om «å utnytte de tilgjengelige ressurser på best mulig måte for å tilfredsstille menneskelige behov», men snarere å benytte sin manipulative kontroll over finansøkonomien (samfunnets pengemengde) til å utarme nasjoner og befolkning ved stadig å øke sin kontroll og sitt eierskap over verdens ressurser/realverdier. Globaliseringen handler i all sin enkelhet om å overføre stadig mer av verdens realverdier i hendene til en liten bankelite som ønsker totalt verdensherredømme – redskapet de har til rådighet er retten til å skape penger via det private globale gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengesystemet og deretter å benytte den makten dette gir til å utvide sin kontroll over verdens realøkonomi.

«Let me issue and control a nation’s money and I care not who writes the laws.»
Mayer Amschel Rothschild, 1790

Penger – hva er det?
Det er i denne forbindelse interessant å forstå hva penger egentlig er, og hvor de kommer fra. Folk flest tror feilaktig at myndighetene skaper dem i seddelpressen. Under dagens sentralbankstyrte pengeregime skapes penger ut av gjeld idet hver eneste krone tilføres økonomien ved låneopptak fra utlånsinstitusjoner/banker. Pengene skapes rett ut av løse luften i det øyeblikket lånebeløpet krediteres lånetakers konto. Rentene skapes imidlertid ikke i denne utlånsprosessen, men forventes likevel innbetalt i tillegg til lånet. Samfunnet skylder altså mer (lån + renter) enn det som er skapt (lån). Når gjelden ikke kan betjenes overtar utlånsinstitusjonene realverdiene (hus, eiendom etc.) som var lagt inn som sikkerhet for lånet, og realverdioverføringssystemet fungerer slik det er ment å fungere.

Sentralbanksystemet er bygget på et «reservekapitalsystem» som fungerer slik; Staten utsteder en statsobligasjon som leveres sentralbanken. Denne bokfører sentralbanken som egenkapital og danner således grunnlag for utlån til landets øvrige banker. Når en bank låner 1 000 000,- fra sentralbanken er det oftest for å låne disse pengene videre ut til sine kunder til en høyere rente.

Sentralbanken bestemmer hvor mye en bank må ha i reservekapital (innskudd/egenkapital) i forhold til utlånsmengden. Hvis reservekapitalskravet er 10% betyr det at en bank som låner 1 000 000,-. fra sentralbanken deretter kan låne ut 900.000,- og holde 10% (100.000,-) tilbake som reservekapital. Det interessante er bokføringsmekanismen som i praksis gjør er at det ikke er de samme 900.000,- som er lånt fra sentralbanken som i neste omgang lånes ut. De 900.000,- som lånes ut eksisterer ikke før i det øyeblikket en lånetaker får dem kreditert på sin konto. Pengene skapes ut av løse luften i utlånsprosessen. De 900.000,- som lånes ut, brukes deretter av lånetaker i finans- eller realøkonomien, for tilslutt å finne veien tilbake til banksystemet som innskudd utført av mottaker av pengene. Dette innskuddet på 900.000,- danner således grunnlag for utlån av nye 810.000,- (10% av 900.000,- altså 90.000,- holdes tilbake som reservekapital) i nyskapte penger.

Et lån fra sentralbanken på en million genererer gjennom reservekapitalssystemet (ved 10% reservekapitalskrav) til sammen 10 millioner på sin vandring gjennom bankvesenet i form av nye lån (nye penger). Innskudd (lån fra forrige runde) og utlån balanseres i bokføringsprosessen mens banken «sikrer» systemet ved å ha innskudd (reservekapital) tilsvarende 10% av kundenes innskudd. Et av problemene en bank i dagens reservekapitalsystem kan komme ut for er en såkalt «bank run», hvor et større antall kunder ønsker å ta ut sine innskudd hvor altså bare 10% av totalen vil være tilgjengelig. Skjer en «bank run» mot en enkeltstående bank pga. manglende tillit til banken, kan denne banken balansere uttakene med tilsvarende lån fra sentralbanken. Ved en «bank run» mot flere banker, f.eks. pga sviktende tillit til banksystemet, vil hele systemet i seg selv stå i fare for å kollapse.

«If people understood the rank injustice of our money and banking system,
there would be a revolution before morning!»
President Andrew Jackson.

Systemet betinger eksponentiell vekst
Sentralbanksystemet betinger hurtigere og hurtigere (eksponentiell) økonomisk vekst, siden bare tilførsel av nye penger (ny gjeld) kan betjene den allerede eksisterende gjelden (pengemengden i samfunnet). Den nødvendige veksten sørger myndighetene for ved å gi sentralbanken mandat til å korrigere styringsrenten (renten bankene betaler) slik at det årlige inflasjonsmålet (inflasjon kalles feilaktig prisvekst, men er per definisjon økning i pengemengde) på 2,5% innfries. Styringsrenten danner grunnlaget for bankenes utlånsrente som igjen avgjør hvorvidt befolkningen ønsker å ta opp ny gjeld eller ikke. I prisutviklingsstatistikken (som helst skal vise 2,5% prisvekst) som Norges Bank regulerer sin styringsrente etter, regnes imidlertid ikke eiendomspriser inn. Med den prisutviklingen vi har hatt i boligmarkedet (eiendomsboble) de siste årene, og med den betydning som dette har hatt for folks økonomi, så er det faktum at eiendomsprisene ikke regnes med i «inflasjonsstatistikken» ganske enkelt en bevisst måte å føre befolkningen bak lyset på. Vi skal forledes til å tro at prisveksten har vært moderat mens den egentlig har vært formidabel.

Når utlånsveksten på global basis nå har stoppet opp, og ingen nye bobler er i emning, betyr det at «spillet er over». Finanskrisen vi opplever er ganske enkelt den globale økonomien som nå ubønnhørlig trekker seg tilbake grunnet manglende tilførsel av ny kapital (gjeld). At befolkningen ikke lenger ønsker å øke sin egen gjeld, og dermed sørge for vekst i økonomien, har ført til at de ulike lands myndigheter nå har tatt skjeen i egen hånd. Via en respirator, i form av redningspakker og markedsmanipulasjon, holdes den dødsdømte økonomien i live for vår regning. Hvis befolkningen ikke selv ønsker å låne mer så gjør nå myndighetene dette på vegne av oss.

Sentralbanksystemet medfører en situasjon med knapphet på penger. Uansett hvor mye penger vi som samfunn har, så skylder vi tilsvarende mengde pluss renter. I situasjoner med knapphet er det de mest kyniske, egoistiske og minst medmenneskelige individene som klarer seg best, kort sagt de med sosiopatiske/psykopatiske trekk. Disse har ingen empati og sover like godt uansett hvilken elendighet de påfører andre. Organisasjoner, konsern etc. er topptunge av mennesker med disse egenskapene da det er disse menneskene som skaper de beste resultatene. Vårt kyniske sentralbankstyrte pengeregime er hver dag med på å øke avstanden mellom fattig og rik, og er en direkte årsak til sult, nød, krig og annen elendighet vi opplever i verden. Profitt, makt og kontroll over ressursene går kynisk på bekostning av alle viktige og myke verdier i samfunnet.

EU/EØS
Det voldsomme globaliseringspresset som utøves av Jens Stoltenberg og hans likesinnede, og som så til de grader trosser befolkningens ønske, er et resultat av finanskrisen. Den globale økonomien rakner i sømmene og verdens ledere samhandler om å «løse» problemene (maktelitens problem) ved å forsøke å videreføre sentralbanksystemet i enda større grad, til en sentralbank (IMF), en valuta og en regjering med noen få multinasjonale selskap som kontrollerer ulike segment i verdens realøkonomi! Stopp globaliseringen – Si NEI til EU/EØS!

Situasjonen i verdens finansmarkeder er ute av kontroll. G-20 møtet i november var en vits. Verden er tynget ned av minimum USD 1250 trillioner (1,25 quadrillioner) i derivater (gjeldsinstrumenter) og redningspakkene representerer ingen løsning. Derimot vil redningspakkene definitivt være årsak til en ytterligere forverring av situasjonen, ved nå å tilføre mer gjeld (penger) til en realøkonomi som allerede vakler av gjeldsbyrden. Verden vil oppleve en nedadgående spiral med fallende konsum, økende antall konkurser og stigende arbeidsledighet som fører verdensøkonomien lenger og lenger ut i hengemyren. Det eneste som kan «redde» makteliten og de som er ansvarlige for hele sentralbanksystemets oppbygging, er en avledningsmanøver i form av et nytt «terroranslag» eller en storkrig. Alternativet er en revolusjon, og sannsynligheten for dette øker etter hvert som flere og flere forstår de løgnene verden har levd og lidd under siden gullstandarden ble forkastet i 1971. I så fall vil makteliten sammen med sine trofaste politikere og støttespillere i media bli straffet hardt for sine forbrytelser mot menneskeheten. For å sitere Øystein Sunde i en av sine tekster; «Du sier du bare fulgte ordre, men det sa de i 1945 også og det holdt ikke den gangen heller.»

Sølv er historisk sett verdens fremste monetære metall, og kan hjelpe deg når vårt kyniske og manipulative sentralbanksystem trekker sitt siste åndedrag. Sølv kan faktisk komme til å være den katalysatoren som gir dagens pengesystem sitt endelige banehugg. Tilliten til verdens finansmarkeder er allerede tynnslitt og manipuleringer som rammer realøkonomien foregår nå på høylys dag. Spesielt rammes markedet for sølv, hvor manipuleringen på COMEX har ført til at spotprisen på sølv er ekstremt depresiert, samtidig som verden i økende grad opplever at tilgangen på fysisk sølv er blitt dårligere. Dette er et paradoks som har medført at prisen på fysisk sølv stiger mens prisen på den sterkt manipulerte spotprisen på COMEX faller. COMEX kan pga. dette innen kort tid være historie, noe som i neste omgang kan føre til en dominoeffekt av børskollapser i resten av økonomien.

The Plunge Protection Team
President Ronald Reagan etablerte i 1987 en gruppe som fikk navnet Plunge Protection Team eller PPT hvis formål var å kunne intervenere (manipulere) i markedet (det «frie» markedet) når situasjonen tilsa det, i betydningen «når makt/bankeliten mente det var nødvendig». Gruppen består av US Treasury, Federal Reserve Bank (FED), Securities and Exchange Commission (SEC) og Commodity Futures Trading Commission (CFTC)). Denne gruppen har tilgjengelig alle de finansielle musklene som er nødvendig for å kunne «kontrollere» de «frie» markedene (aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet, valutamarkedet, commodity market etc.). Når DOW Jones stiger mot alle odds den siste halvtimen før børsslutt kan man tilskrive dette PPT. CFTC, som skal være myndighetenes kontrollorgan for å kunne avsløre og hindre markedsmanipulasjon i sølv og gullmarkedet (COMEX), er nettopp det organet som organiserer manipulasjonen av disse markedene.

Sølv og gull er en trussel mot maktelitens eksisterende gjeldsbaserte pengesystem og fungerer som en utmerket indikasjon på inflasjon. Lav (manipulert) sølv- og gullpris indikerer altså at inflasjonen er under kontroll, noe den slett ikke er, og heller ikke på noen måte har vært siden Federal Reserve Bank i mars 2006 sluttet å publisere økningen i pengemengde (M3). I løpet av de siste årene har altså makteliten i økende grad måtte la PPT manipulere det globale finansmarkedet for å forhindre sammenbrudd. For å dekke sporene fra manipulasjonen, i form av enorme pengesummer ført inn i markedet, sluttet altså FED å publisere M3.

Til tross for manipuleringen har nå altså finansøkonomien tilslutt brutt sammen, og effekten i realøkonomien har så vidt begynt å gjøre seg gjeldende. Prosessen lar seg ikke stoppe, men effekten kan forverres ved myndighetenes forsøk på å stimulere økonomien med sine redningspakker. Gjeld var, er og blir problemet i et gjeldsbasert sentralbankstyrt pengesystem, og det lar seg følgelig ikke løse ved opptak av ytterligere gjeld. Systemet må nå endres!

2008
Forsete

Siste fra bloggen
MARKEDSKURSER: